Ansatte Torget Tannhelse Sarpsborg
Tannlege Rune Henriksen Bones – Torget Tannhelse Sarpsborg
Tannlege Ingvild Strandem Hurthi – Torget Tannhelse Sarpsborg
Tannpleier Eilen Odenbratt – Torget Tannhelse Sarpsborg
Liss Harriet Hansen – Aut. Tannlegesekretær Torget Tannhelse Sarpsborg
Aleksandra Zochniak – Tannlegesekretær Torget Tannhelse Sarpsborg
Periodontal behandling
Med dette mener vi behandling som er rettet mot tannkjøttslidelser. Disse lidelsene kan variere fra milde irritasjoner i tannkjøttet, til alvorlige tilfeller av periodontitt (pyrea) hvor tennene kan løsne og falle ut. Grunnen til disse lidelsene kan variere, men en stor del av befolkningen få en viss grad av periodontitt i løpet av livet. Behandlingsformen tar sikte på å gjennopprette normale og friske tannkjøttsforhold, ved hjelp av grundig rens av tennene og tannrøttene. Alvorlighetsgraden hos den enkelte vil bli nøye vurdert ved undersøkelse, og en detaljert behandlingsplan vil bli lagt. I alvorlige tilfeller vil det bli vurdert henvisning til spesialist i periodonti. Dersom diagnosen periodontitt blir satt, har pasienten krav på støtte til behandlingen fra HELFO. Hos oss betaler du din egenandel, mens resten blir dekket.
Endodontisk behandling
Dersom nerven inne i tannen blir betent eller skadet, som følge av f.eks. karies eller traumer, kan det være nødvendig å rotfylle tannen. Tannlegen lokaliserer da først nervekanalene inne i tannen og tannens røtter, for så å rense disse ved hjelp av små filer og spesielle skyllemidler. På bakgrunn av diagnosen vil tannlegen vurdere om tannen kan rotfylles ferdig ved samme besøk, eller om det må brukes en midlertidig bakteriedrepende pasta i rotens kanaler. Dersom sistnevnte er tilfelle, får pasienten en ny time etter noen uker, og en midlertidig fylling vil dekke over arbeidsområdet i mellomtiden. Ved det siste besøket tettes rotkanalene igjen ved hjelp av et rotfyllingsmateriale.
Behandling av kjeveleddslidelser, TMD
Mange pasienter plages med spenningshodepine, smerter i ansiktsmuskulaturen og gapeproblemer som følge av kjeveleddsrelaterte plager. Dette kan være smerter som kommer direkte fra kjeveleddet, eller fra ømme og vonde tyggemuskler som følge av f.eks. tanngnissing. Dette kan ofte behandles ved hjelp av avlastningsøvelser og en bittskinne.
Konserverende behandling/fyllingsterapi
Denne behandlingsformen er for å erstatte små til store tannsubstanstap, som f.eks følge av karies (hull), mistede fyllinger, tannslitasje eller frakturer. Tidligere brukte man i all hovedsak amalgam til fyllinger. Nå er ikke dette lenger lov på grunn av miljømessige hensyn knyttet til kvikksølvinnholdet i amalgam, og nye moderne tannfargede plastikkfyllinger (kompositt) er førstevalget.
Kirurgi
Vi utfører flere typer kirurgi i vår klinikk. Fjerning av visdomstenner og rotrester er de vanligste kirurgiske inngrepene som utføres hos oss.
Tannregulering med Inmanaligner
Dette er et avtagbart reguleringssystem som regulerer fronttenner raskt. Dette er et godt alternativ til vanlig regulering.
Røntgen
Digitalrøntgen: Røntgen brukes hver dag i en tannlegepraksis, og er et uvurderlig hjelpemiddel. Hos oss brukes moderne røntgenapparat som begrenser strålingen til et minimum. Våre bilder blir fremkalt digitalt, noe som gjør at vi meget raskt får bildene opp på en dataskjerm. Her kan bildene bearbeides slik at vi får mest mulig nytte av dem.
OPG: Vi har en panoramarøntgenmaskin som tar et mer avansert bilde enn vanlige røntgenbilder. Med dette bildet får man oversikt over begge kjever, tenner med røtter, samt bihuler og tilgrensende strukturer. Dette bildet tas ikke som standard, men er et meget godt hjelpemiddel for å vurdere f.eks. røttenes beliggenhet og anatomi før en visdomstannsfjerning.
Protetikk
Fasett/porselensfasade: Dette er i hovedsak en kosmetisk behandling for fronttenner. En fasett er et tynt skall oftest fremstilt i porselen, som limes utenpå tannen man ønsker å forbedre. En stor fordel ved denne behandlingen er at man ikke trenger å slipe mye i tannen.
Krone: Dersom tapet av tannsubstans er meget stort, er det ønskelig å lage det man kaller en krone. Dette for å forsterke tannen. Denne erstatningen lages utenfor munnen, enten av en tanntekniker eller av tannlegen selv. Ved første besøk sliper tannlegen tannen til en spesiell form, tar så avtrykk av den, og ved hjelp av dette avtrykket kan kronen fremstilles. Mellom første og andre besøk vil pasienten ha en midlertidig krone på den slipte tannen. Kronen festes så i andre besøk til tannen ved hjelp av en sement. Pasienten vil da ha fått en erstatning som vil ligne tannen som var der før tannsubstanstapet ble så stort.
Bro: Dersom en eller flere tenner mangler kan man erstatte disse ved hjelp av en bro. Fremgangsmåten er i hovedsak lik som ved fremstilling av krone, men man sliper to eller flere tenner i samme besøk, avhengig av bl.a. hvor mange tenner som skal erstattes. Likeledes som ved krone, festes broen med en sement ved andre besøk. I noen tilfeller vil man ha et ekstra besøk før sementering, dette er for å kontrollere tilpasningen en ekstra gang.
Implantat/implantatkrone: Ved tap av enkelttenner er implantat et alternativ til bro, spesielt dersom tennene som evt. må slipes til, ikke har fyllinger fra før. En implantatskrue av titan skrus direkte fast i pasientens kjeve ved første behandlingsseanse. Det vil da i løpet av noen måneder gro ben helt inn til denne skruen, slik at den vil sitte fast i kjevebenet. Senere festes en distanse til skruen. Denne tar tannlegen avtrykk av, en krone fremstilles og sementeres eller skrus fast til implantatet ved neste besøk. Ved total tannløshet skrus det inn flere implantater som da tilslutt vil være feste til en hel tannrekke.
Protese: Dette er et alternativ til bro/implantat ved erstatning av manglende tenner. Hvis vi erstatter noen tenner snakker vi om en delprotese. En delprotese er ikke direkte festet til tennene slik som en bro vil være. Det vil si at pasienten kan ta den ut og inn selv. Denne løsningen er billigere enn en broløsning, men vil kreve at pasienten må venne seg til å bruke den. Dersom alle tennene i en kjeve skal erstattes, kaller man det helprotese. Med en helprotese vil pasientens gjenværende kjevekam og kinn mm. være avgjørende for hvor godt protesen vil sitte.